Omfattende kartlegging av beredskapen i Nordområdet. Prosjektleder Morten Jørgensen i SARex Svalbard, gir fiskerne full gjennomgang av prosjektet når han deltar på Fiskebåts beredskapskonferanse i Tromsø tirsdag.
Den tidligere strabsjefen i Kystvakta, Morten Jørgensen er engasjert av Maritimt Forum Nord til å leder det omfattende SARex Svalbard-prosjektet som startet tidligere i år og skal gjennomføre to fullskalaøvelser i områdene rundt Svalbard i tidsrommet 2019-2020. Målet er å styrke sjøfolks sikkerhet.
Skal overleve i fem døgn
Tidligere i år øvde SARex Svalbard i en hel uke der redningsutstyr, maritimt bredbånd og droner ble testet og mennesker evakuert på Svalbard. Erfaringene skal bidra til å kartlegge om dagens utstyr og rutiner gir sjøfolk god nok sikkerhet i polare områder.
Hensikten er å kartlegge om dagens utstyr, rutiner, prosedyrer, kunnskap og kompetanse er godt nok til å ivareta sjøfolkenes sikkerhet ved maritime operasjoner i polare områder. Kravene er beskrevet i Polarkoden av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). En av forutsetningene her er at personell må kunne overleve minst fem døgn etter evakuering, før de kan for- vente å bli reddet.
Med økonomisk og deltakende støtte fra blant andre Norsk Maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Norsk Rederiforbund, Kystvakten, UD og andre norske myndigheter som Kystverket og Sjø-fartsdirektoratet, undersøker prosjektet om det er mulig å tilfredsstille IMOs krav til maritime operasjoner i polare områder.
Testet ny type radar
Dette stiller krav til at sikkerhetsutstyret fungerer og at det er mulig å bruke under de rådende forhold, at det er mulig å holde seg varm og tørr, at det er nok mat og vann til drikke, at det er mulig å få hvile og så videre. Hendelsene med tråleren North Guider i Hinlopenstredet og Viking Sky i Hustadvika viser at forholdene kan være slik at det ikke er mulig å bruke sikkerhetsutstyret, som for eksempel livbåter.
I mai 2019 gjennomførte SARex Svalbard en uke med undersøkelser i fjordene rundt Svalbard ombord i kystvaktskipet KV Svalbard. Her testet man blant annet ulike typer redningsutstyr, maritimt bredbånd og droner. Man benyttet også anledningen til å teste en ny type elektronisk radar som kan detektere mennesker i overflaten. Sammenlignet med infrarødt kamera vil denne radaren være uavhengig av luftfuktighet og temperaturen på objektet som observeres.
20 personer i hvert løft
Under øvelsen gjennomførte man også undersøkelser om ledelse på land i en simulert evakueringssituasjon, hvor ulike grupper fikk forskjellig veiledning i forhold til organisering av hvile, spiserutiner og så videre.
Den siste dagen av ekspedisjonen gjennomførte personellet en masseevakuering med helikopter fra dekket på KV Svalbard i samarbeid med Sysselmannen på Svalbard. To redningshelikopter fra Lufttransport på Svalbard løftet 97 personer inn til land, med opptil 20 personer i hvert løft. Dette er samme type helikopter som deltok på redningsaksjonen i forbindelse med North Guider-hendelsen. De fikk også tatt i bruk og trent på de erfa- ringene som ble gjort ved helikopterevakuering av personell fra Viking Sky i Hustadvika tidligere i år, og de ansatte var svært godt fornøyd med treningen.
Vil dele erfaringene
Erfaringene og kunnskapen som prosjektet samler inn vil komme sjøfolkene og den maritime næringen til gode. Informasjonen og kunnskapen vil bli delt gjennom kurs og utdanning. Nærings- og fiskeriminister Torbjørn Røe Isaksen bygger nå et nettverk som skal sørge for at de maritime næringenes behov for kunnskap og kompetanse om maritime operasjoner i Arktis blir dekket av institusjoner som innehar relevant kompetanse. Isaksen har uttalt at han ønsker at Maritimt Forum Nord skal lede og administrere dette nettverket.
Erfaringene fra tidligere SAREX-øvelser og SARex Svalbard-ekspedisjonen i mai 2019 tyder på at dagens sikkerhetsutstyr, kommunikasjonsmidler, kunnskap og kompetanse ikke er godt nok utviklet til å takle de mest ekstreme hendelsene i Arktis.
Må få raskere hjelp
– Noe av dette kan forbedres og læres, men andre tiltak kan være å sørge for at man kan få raskere hjelp, for eksempel ved å koordinere seilingsplaner med andre fartøy innen samme virksomhet, sier Terje Brinck Løyning, toktleder på ekspedisjonen i mai og medlem i prosjektledelsen for SARex Svalbard.